ROMANTIKK PÅ GLASSVERANDAEN

Historielaget har ved flere anledninger hatt glede av å invitere orkesteret Svarte Svingende til å underholde ved våre arrangementer. Dette orkesteret har, som mange vet, et nært forhold til Buktvik og Øhre, og har ved sine sanger udødliggjort ulike sider ved vår lokalhistorie. Vi er kanskje ikke like glade for alle, særlig "Kriminalromantik" har på en temmelig uærbødig måte tatt for seg mordet på Badehotellet i 1938 og - synes enkelte - bidratt til å rive opp gamle sår i lokalsamfunnet. Men Svarte Svingenede har tross alt også levert mange gode og stemningsskapende små portretter av Buktvik i gamle dager. Ikke minst teksten som vi her gjengir med orkesterets tillatelse:

PÅ GLASSVERANDAEN
Glassene klirrer, kelnerne svirrer.
Damask på hotellets bord.
Løse mansjetter, stemningen letter.
Mangt et bevinget ord.
Små passiarer, tente sigarer.
Fraktrater, mark og pund.
Slik var en aften på badehotellet
i gamle Buktviksund.

Og inn kommer Wilhelm With.
Han har tatt fri i kveld.
Forretningen klarer seg selv...
...sagt står hun der.
Gjemt bak et av parkens trær.
Med en drøm om:
Skjulte invitter. Stemningen smitter.
"Gi oss en pjolter til!"
Vovede blødmer, damene rødmer.
Wilhelm vet hva de vil.

Stemmer som kvitrer, sedlene knitrer
hos konsul og direktør.
Babben og Bitten, Wilhelm i midten.
Aftenens storsjarmør.
Blikkene sløres, kvinner forføres.
Dansen går munn mot munn.
Slik var en aften på glassverandaen
i gamle Buktviksund.

Men der, skjult bak parkens trær,
står hun alene i natt.
Står så forsmådd og forlatt...
...er og swingmusikk.
En glad glamorøs romantikk.
Og hun hører:
Husets orkester byr sine gjester
opp til en siste dans.
Elskov der inne, der ute en kvinne
som aldri kan bli hans.