søndag 6. april 2008

BUKTVIK BADEHOTELL - en historikk


Buktvik Badehotell ligger på veien mot det lille tettstedet Øhrnes, en kilometer syd for den idylliske og skjermede sørlandsperlen Buktviksund (avkjøring fra E18 to kilometer syd for Slengereid). Hotellet ble bygget i 1918 av jobbetidsmagnat Arnold Lammers (1885 – 1919). Da denne gikk konkurs i 1919, ble hotellet, som en del av konkursboet, overført til Christiania Forenede Sparekasse.

I 1922 fikk ekteparet Knut og Gerda Einertsen kjøpe hotellet på svært gunstige betingelser. Ikke minst skyltes det bankens direksjonsmedlem, direktør Henrik Anker Hoel, som var en god venn av ekteparet. Etter dette var direktør Hoel en kjær og fast gjest ved hotellet frem til sin tragiske død i 1938.

Under det flittige ekteparet Einertsens ledelse ble hotellet oppgradert. Antall rom ble utvidet og det ble innredet flere salonger. Det store parkanlegget ned mot stranden ble også opparbeidet, det ble anlagt tennisbaner, bygget båthus og en større brygge for å kunne ta imot seilere. Denne moderniseringen, tilpasset tidens nye ferieliv, gjorde at hotellets klientell gradvis ble mer ungdommelig – noe hotelleier Einertsen fulgte opp ved å arrangere både regattaer og tennis­turneringer i tillegg til faste dansekvelder – en tradisjon som også den senere eieren Adolf Rasch-Meyer fulgte opp.

Man kan derfor trygt slå fast at Buktvik Badehotells glassveranda snart ble hele Øhre-distriktets mest populære møtested i de lyse sommerkveldene. Og det gjaldt ikke bare hotellets egne gjester, men også prominenser fra det lokale samfunnsliv samt sommergjester med egen eiendom i området. Blant disse kan nevnes den stridbare redaktøren i Kystens Krav Joachim Egdeholm og hans nære venn industrigründer Ditlef Hvosfef Wisløf d.e., eier av det praktfulle sommerstedet Øhrepynten.

I 1936 valgte ekteparet Einertsen å selge hotellet, da de nå nærmet seg pensjons­alder. Den nye eier var forretningsmannen Adolf Rasch-Meyer fra Oslo, som hadde bygget seg opp en betydelig formue, blant annet som forhandler av bilmerket Dodge. Nok en gang gjennomgikk hotellet en modernisering i tråd med tidens ”funkis”-stil. I forbindelse med eierskiftet ble mye av det gamle inventar skiftet ut – sikkert til de gamle sommergjestenes sorg. Samtidig byttet hotellet navn til ”Buktvik Badestrandhotell”. Den nye eier ønsket antagelig å tiltrekke seg enda flere badeglade gjester, ved på denne måten å rette oppmerksomheten mot eiendommens sandstrand – en av de aller fineste på denne delen av sørlandskysten.

Krigen markerte et dystert brudd i Badehotellets solfylte historie. I 1941 ble hotellet rekvirert av okkupasjonsmyndighetene for å innkvartere offiserer fra kystfortene "Hastholm II" und "Vara" og mannskaper tilknyttet Flugmeldedienst in Süd-Norwegen. Først i 1947 kunne Rasch-Meyer gjenåpne etter en omfattende restaurering av skadene bygningen var påført under krigen.

Gjenoppbyggingsarbeidet var delvis finansiert av Øhre kommune, som på denne måten ønsket å vise sin anerkjennelse for hotellets bidrag til lokalsamfunnet.

Etter at Buktvik Badehotell ble nedlagt på slutten av 1970-årene, ble bygningen stående tom. I 1992 tok Buktvik og Øhre Historielag under ledelse av formann A. Gabriel Vigestrand initiativet til et prosjekt for å redde hotellet fra forfall. Etter mange år med lobbyvirksomhet overfor lokale myndigheter kunne restaureringarbeidet - til stor del finanisiert ved private gaver - settes igang i 1998. I 2002 kunne kultursenteret endelig åpne i en pietetsfullt restaurert hotelbygning, som i dag blant annet huser et galleri og utsalg for kunsthåndtverk, en kulturkafe og historielagets kontorer.

2 kommentarer:

Buktvik og Øhre Historielag sa...

Påstanden om at Badestrandhotellet ble ramponert av tyskerne, er en gammel myte. I 1941 ble hotellet rekvirert av okkupasjonsmyndighetene for å innkvartere offiserer fra kystfortene "Hastholm II" und "Vara" og mannskaper til-knyttet Flugmeldedienst in Süd-Norwegen. Under hele krigen ble det derfor vedlikeholdt og utbedret med tysk grundighet. Ja, det var faktisk tyskerne som bragte inn det komfortable skinnmøblementet som i dag befinner seg i den restaurerte røkesalongen i syd-fløyen. Sannheten er at det var norske hjemmestyrker som under de kaotiske frigjøringsdagene tok seg inn i Badestrandhotellet på jakt etter tyske offiserer som ifølge ryktet hadde gjemt seg der. Da ingen ble funnet – mannskapene hadde for lengst evakuert nordover – gikk sinnet ut over inventaret og rutene i glassverandaen. Det var først da den eieren i 1949 søkte myndighetene om kompensasjon for ødeleggelsene, at myten om tyskerne ramponering oppsto – noe som gjorde det mulig å avvise kravet.

Wiwi

Anonym sa...

Hei!
Buktvik virker som et veldig spennende sted å tilbringe noen sommeruker. Går det an å leie rom for overnatting i det gamle hotellet? Eller finnes det eventuelt andre overnattingsmuligheter i Buktvik?
Hilsen "Feriefanten"